Det skjer masse rundt Meta for tiden, og her er mitt strenge blikk på det hele;
I juli 2023 nedla det norske Datatilsynet forbud mot at Meta kunne bedrive adferdsrettet reklame basert på overvåking og profilering av norske brukere. Forbudet skulle i første omgang vare fra 4.august til oktober 2023.
Meta rettet seg ikke etter dette forbudet, derfor ga Datatilsynet Meta såkalt «tvangsmulkt» (dagsbøter for manglende etterlevelse). Dette ville Meta ikke godta, og sendte en sak til Oslo Tingrett for å be om utsettelse. Det fikk ikke Meta, og tvangsmulkt fortsatte. Siden Meta enda ikke føyet seg sendte Datatilsynet saken til European Data Protection Board (EDPB) med forespørsel om å utvide dette forbudet mot adferdsrettet markedsføring til hele EU og gjøre det permanent.
Dette sto på agendaen til EDPB`s møte nå den 27.oktober, og Datatilsynet fikk klart medhold.
Det betyr at Meta nå må slutte med adferdsrettet markedsføring i hele EU.
Altså må de slutte å profilere brukere som ikke har samtykket til å bli profilert basert på sin adferd både i og utenfor Meta plattformene som inkluderer Facebook, Instagram, WhatsApp, Messenger.
Og midt oppi dette mener Meta at dette er helt feil, og går til sak mot Datatilsynet for å få forbudet opphevet.
Det er lite trolig at vil gå gjennom når European Data Protection Board har satt ned foten.
41 stater i USA saksøker Meta
Samtidig med EDPB`s avgjørelse er det slik at hele 41 amerikanske stater saksøker Meta for å med viten og vilje fortsatt å produsere innhold for barns som er skadelig, og i flere tilfeller fatalt.
Og for å komplisere det hele enda mer:
EU-domstolen har fra før uttrykket bekymring for hvorvidt et klart og frivillig samtykke fra Meta-brukere er reellt mulig siden de har så stor makt og er de største blant tilbydere av sosiale medier.
Samtlige personvernmyndigheter er også klare på at å betale for grunnleggende menneskerettigheter umulig kan være lovlig.
Max Schrems, advokaten bak Schrems II dommen jeg snakker så mye om, spør «Hva er neste? At vi skal betale for ytringsfriheten også?»
Han har et poeng.
Men med rettferdighetsbrillene på har jeg to andre poenger å få frem.
Meta`s forretningsmodell
Meta etterlater ingen tvil om at de er en bedrift der hovedinntektskilden er adferdsrettede annonser. De er ikke lenger «for alle» (akkurat som alle business-coacher råder alle bedrifter å ikke være), og visdommen bak «om noe er gratis, så er det vi som er produktet» kommer tydelig frem. Akkurat som når bedrifter flest bygger epostlister med såkalte freebee`s og tilpasser innholdet de sender ut etter hvilke segmenter, grupper og «klikk» de ulike passer inn under. Eller kobler analyseprogrammer til Google Ads for å få masse innsikt i hvordan folk interagerer med annonsene sine og justerer disse i samråd med denne innsikten så annonsen presterer best mulig.
Derfor står det klart for meg at det er selve forretningsmodellen som må forbys, ikke en isolert Meta-praksis. Og er dèt tilfelle – ja, da må vi alle snu på flisa.
Hva er det egentlige problemet?
Er det virkelig Meta isolert som er problemet her?
Jeg påstår at NEI, det er det absolutt ikke.
Jeg mener fast og bestemt – og dette kommer jeg til å stå på så lenge det er pust i meg – at MYE mer ansvar må legges på brukere av internett. Det hjelper ikke hvor mye gjennomsiktig informasjon alskens bedrifter legger ut om sin databehandling og vilkår så lenge fåtallet gidder å lese det som blir informert.
Det blir som i trafikken vi ferdes i hver dag. Der er vil alle forpliktet til å følge reglene. Om ikke, så risikerer vi blant annet å få bot.
La meg forklare denne trafikk-sammenlikningen litt bedre:
Se for deg helt vanlig trafikk langs veiene. Forestill deg så internett som selve trafikken, Meta som produsent av bilen en person ferdes i, Facebook/Instagram osv som selve bilen og brukeren som sjåføren.
Om sjåføren kjører rundt uten å ha satt seg inn i hvordan bilen fungerer, ei heller gjeldene trafikkregler og havner i en ulykke på grunn av uaktsomhet – hvem er det da som mest trolig får boten?
Bilprodusenten eller sjåføren?
Det er selvsagt sjåføren.
Men i denne Meta-saken er det figurativt sett bilprodusenten som får bota.
Uansett – gjennom alt mitt GDPR arbeid både med og for kunder, og utallige timers studier av GDPR, så vet jeg dette:
Årsaken til at alt dette foregår rundt Meta nå, er at millioner av brukere har klikket av for sitt samtykke til noe de aldri har lest. Og Meta må jo tro på det målingene i systemene deres viser.
Dersom de 250 millioner Meta-brukere i Europa IKKE hadde samtykket, altså ikke meldt seg inn, så hadde forretningsmodellen vært uholdbar og Meta hadde måttet endre strategi. Meta har med andre ord gjort det brukere tilsynelatende har sagt «ja» til.
Barn og sosiale medier
Når alt over er sagt, så syns jeg selvsagt det er helt forkastelig at Meta fortsetter i samme dur når de ser at barn blir skadelidende av deres produkter.
Samtidig må noen stille det store, stygge spørsmålet, og det kan like gjerne være meg:
Hvem er det som har tillatt det å fortsette?
Det er vel ingen i Meta-staben som har tvunget folk til å ha kontoer på de ulike plattformene deres? Tvunget foreldre til å godta at barna deres er på Meta-plattformer? Eller nektet foreldre å slette kontoer for barn dersom noe viser seg å være for potensielt skadelig?
Jeg er selv mamma og kjenner VELDIG godt til presset. «Ja, men mamma – alle andre…» osv.
Men helt seriøst: Vi må slutte å slippe løs ungene våre i sosiale medier vi har null innsikt i vilkårene til bare fordi «alle andre» eller vi ikke «orker» å sette oss inn i tingene. Det er direkte uansvarlig. Det er en grunn til at de fleste sosiale medier har 13årsgrense i Norge. Og jeg som jobber med dette hver dag syns det er altfor ungt. Ref de 41 statene som saksøker.
Likevel er det oss voksnes ansvar å vise og lære bort vettug ferdsel i trafikken – inkluderer på nett. For unger gjør ikke som vi sier, de gjør som vi gjør – så sett et godt eksempel.
Om vi som foreldre oppdager at våre barn blir skadelidende av noe på internett, så er det vårt eget ansvar å skjerme barna fra det. Ikke klandre produsentene og fortsette å la det skure og gå.
Det er på høy tid at vi alle slutter å peke utover, tar vårt ansvar på alvor og faktisk leser personvernerklæringer og vilkår før vi selv melder oss selv eller ungene våre inn i ting på nett.
Om vi ikke godtar det som står der, nei vel – da får vi la være å melde oss inn da!